09 De uskyldige Plakat S.jpg

De uskyldige

Det er sommar og lange lyse dagar. Men ikkje alle reiser på ferie. Fire ungar blir kjend og saman utforskar dei blokkene der dei bur og skogen rundt. Gøymd frå foreldra sine blikk utviklar ungane sin uskyldige leik seg til noko meir. Uhyggelege ting byrjar å skje. 

 DE USKYLDIGE er ein intens psykologisk thriller skrive og regissert av Eskil Vogt. I hovudrollene gjer fire ungar heilt eineståande skodespelprestasjonar ein ikkje har sett maken til i norsk film tidlegare. Dette er første gong Rakel Lenora Fløttum, Alva Brynsmo Ramstad, Sam Ashraf og Mina Yasmin Bremseth Asheim spelar i ein film. Dei var mellom 7 og 11 år under innspelinga. Filmen hadde premiere ved filmfestivalen i Cannes der den blei hylla av internasjonal presse.

PRESSA OM FILMEN: "Nifst god" - Dagens Næringsliv "En strålende psykologisk grøsser" - The Hollywood Reporter "Årets mest originale film" - Aftenposten "Nervepirrende" - DR "Vakker og uhyggelig fabel" - Variety "En av siste års beste skrekkfilmer... en umiddelbar klassiker" - Cineuropa "Fantastisk skuespill ... spennende og varm" - Dagbladet "River i hjertet og ryster sjela" - NRK "Lar oss ikke hvile ett sekund" - Cinema «Eit høgdepunkt i kinohausten» - Klassekampen REGISSØR ESKIL VOGT OM FILMEN: "Spiren til DE USKYLDIGE kommer fra åfå egne barn og være vitne til deres famlende forsøk på å forstå verden. Plutselig kom glemte minner fra min egen barndom frem og jeg ble minnet om hvor radikalt annerledes man opplever verden som barn: man er så åpen, fantasien er så rik, man føler så sterkt. Det er spennende og magisk, men også veldig skremmende. Jeg har aldri vært så redd som når jeg var barn. En skygge på veggen om natten kunne lamme meg av angst. Det var også noe med å observere barna mine når de ikke visste at jeg var der. Som når du henter i barnehagen eller skolen og ser datteren din dypt inne i en lekeverden de bare deler med vennene sine, en verden som forsvinner i samme øyeblikk de oppdager deg og vinker hei. Barn har et hemmelig liv. Og det rommet ønsket jeg å gå inn i. Man kan argumentere for at barn er født uten moral og empati og at dette er noe samfunnet må lære dem. Det er derfor jeg synes det er interessant å se et barn gjøre noe som vi ville kalt ondt hvis en voksen gjorde det samme. Kan et barn være ondt når det ikke er ferdig utviklet ennå, når det ikke er ansvarlig for sine egne handlinger?"