Uproar er satt til New Zealand i 1981, då eit sørafrikansk rugbylag på turne i landet resulterte i ei kulturell oppvaking. Nokon protesterte mot turneen, og argumenterte for at den indirekte støtta det sørafrikanske apartheidregimet, medan tilhengare av status quo meinte at rugby ikkje burde politiserast. Med andre ord, det er lite som endrer seg. Spaninga i samfunnet auker og splittingar veks, men tenåringen Josh (Julian Dennison) er mest oppteken av sine eigne personlege problem, som bøllene på skulen. Det er den type komedie som er søt og sjarmerande, sjølv når den ikkje er direkte lattervekkande. Dennison (Hunt for the Wilderpeople, Deadpool 2) gir ein nedtona opptreden som er djupt gjenkjenneleg for alle som nokon gong har gjømt seg på biblioteket i storefri, medan Rhys Darby bringer ein elskverdeg tøysethet som vil vere kjend for fans av rolla hans i Flight of the Conchords. Uproar har tydelege likskapar med Derry Girls – ein annan utmerka high school-komedie om dei daglege kampane til ein tenåring, som finn stad mot bakgrunn av politisk spenning. Men forfatter-regissørene Hamish Bennett og Paul Middleditch lener seg hardare inn i dei dramatiske elementa, med ein emosjonell andre halvdel som er enda meir intens etter ein så lågmæla første akt. Det faktum at så like problem fortsatt spelar seg ut i dag, i Noreg så vel som rundt om i verda, gjer det heile meir gripande. Dette er ein varm komedie som gradvis utviklar seg til eit kraftfullt drama som framhever ein spent politisk konflikt .